Terrassebloggen
Med fokus på
dekorative uterom av tre

Impregnering, Tips og råd

Impregnerte materialer

Trykkimpregnert trevirke er beskyttet mot råte- og insektangrep og har betydelig lenger levetid enn uimpregnert trevirke. Forutsetningen er at trykkimpregneringen er foretatt forskriftsmessig, etter godkjente metoder og med godkjente impregneringsmidler.

Trykkimpregnert trelast anvendes primært i råteutsatte bygningskonstruksjoner og konstruksjoner med særlige krav til sikkerhet som broer, verandaer, terrasser og brygger.

Dagens impregnerte produkter er varige miljøvalg tilpasset strenge forskrifter.

Bergene Holm AS impregneringstank

Impregneringsprosessen

Trykkimpregnering av tre er en industriell prosess der impregneringsmidlene tilføres treverket ved hjelp av vakuum og høyt trykk. Den nye generasjonen impregneringssalter (etter 1.10.2002) er både krom- og arsenfri.

Som erstatning for disse grunnstoffene har man tilsatt en eller flere organiske fungicider (soppgifter). Disse nye salttypene kan benyttes i alle bruksområder og hindrer råte, muggvekst og treskadende insekter.

Bergene Holm AS benytter Wolmanit CX8 impregneringssalt og produserer i henhold til gjeldende forskrifter.

Bergene Holm, Skarnes

Impregneringsklasser

Man har i Norden etablert fire impregneringsklasser for trykkimpregnert trevirke. Klassene bygger på kravene til impregneringsstandarden NS-EN 351 og er definert i NTR-dokument nr. 1/98, som er felles for hele Europa.

Klasse A
For bruk i jordkontakt og varig i ferskvann, som lednings- og gjerdestolper o.l.

Klasse AB
Trelast for bruk over bakken, for eksempel kledning, terrassebord, rekkverk o.l

Klasse B
Trevarer for bruk over bakken, for eksempel vinduer og utvendige dører.

Klasse M
For bruk i maritime miljøer som kaipæler o.l. og beskytter mot marine borere som f.eks. pælemark og pælelus.

Det er som regel Kl AB du finner lagerført i byggevarehandelen.

For at produktene skal beholde sin klassebetegnelse i klassene M, A og AB tillates kun lett bearbeiding, dvs. lengdekapping og hullboring. Den delen som står i jord bør ikke kappes eller bearbeides. De bearbeidede flater bør behandles med et trebeskyttelsesmiddel – f.eks. Antiparasit eller Impex. Klasse B tillates ikke bearbeidet etter impregnering.

 

Merking

For å kunne produsere i henhold til de nordiske klassene må produsenten være tilsluttet Norsk Impregneringskontroll (NIK).

Virke som er kontrollert av NIK skal normalt stykkmerkes med Nemko Certification System AS’ NS-kvalitetsmerke, klassebetegnelse (M, A, AB eller B) og produsentens firmanummer (f.eks. 23 – Larvik).

I henhold til den nye begrensningsforskriften skal kunden også informeres dersom det impregnerte trevirket inneholder ett eller flere av metallene kopper, krom eller arsen.

Når du kjøper trykkimpregnert virke, sjekk at bordene er påstemplet kvalitetsmerket NS, klassebetegnelse (som oftest A eller AB) og produsentens firmanummer (xx).

Da er du sikret et produkt med lang levetid, som er tilpasset dagens miljøkrav.

Merkede terrassebord

Levetid og miljø

De tradisjonelle CCA-midlene og kreosot vet man gir en økning i levetiden på ca. 5 ganger i forhold til uimpregnert yteved. For ledningsstolper betyr dette ca. 50 år. Levetiden til det trykkimpregnerte trevirket er ikke lett å forutsi. Konstruksjonen, klima og lignende vil påvirke dette. Ved riktig byggeteknikk og god overflatebehandling vil trevirke som kledning vare i over 100 år.

For de fleste krom- og arsenfrie impregneringsmidlene er erfaringene i praktisk bruk foreløpig kort, men av den kunnskapen vi har i dag er det ingenting som tyder på at impregnert tre i klasse AB med krom- og arsenfrie midler er dårligere enn CCA-impregnert tre i samme klasse.

Generelt bør du bearbeide impregnert tre så lite som mulig. Kapping og boring går bra, men den delen som eventuelt står i jord må ikke kappes. Det er viktig at alle bearbeidede ender etterbehandles med et trebeskyttelsesmiddel, for eksempel Antiparasit eller Impex.

Kobber er et grunnstoff som finnes naturlig i jordsmonnet. De aktive stoffene vil vaskes ut i små mengder fra saltimpregnert trevirke under bruk, men utlakingssaltene (kobberkomponentene) vil binde seg kjemisk meget kraftig til den omkringliggende jord, slik at dette ikke medfører noen helseskade på mennesker eller dyr. En overflatebehandling vil i tillegg redusere utlakingen til nesten null.

Alt virke som inneholder metaller bør ikke brennes, unntatt i anlegg som er godkjent for slikt avfall.

Gjenbruk av impregnert tre som inneholder krom og arsen ble forbudt 1. oktober 2002.

Legg inn kommentar

Felter merket med * er påkrevet.